Usikkerhet

01.05.2023

Usikkerhet

Kona mi er 11 dager over termin og ingen fødsel enda. Og vi blir mer og mer klare for at noe skal skje. De skal gi henne en ballong og kanskje noen medisiner (?) i kveld for å få lirket ut jenta. Indusert fødsel er assosiert med keisersnitt og med bruk av tang/vakuum ved assistert fødsel. Så vi hadde håpet å slippe.

200 år siden hadde vi i samme situasjon ikke hatt noen svangerskapskontroller, ikke hatt samme grad av presisjon når det gjelder termin, ikke hatt ultralydkontroller, ikke hatt tilgang til fødselsinduksjon og ikke hatt tilgang til risikostatistikker eller moderne hjelpemidler for fødende. En skulle tro at alle denne kunnskapen og tryggheten ville motvirke bekymring, men det tror jeg ikke den gjør. Eller heller – vi er mindre bekymret for barselfeber og mer bekymret for alt det andre som kan gå galt. Et bekymret hjerte vil finne usikkerheter å klamre seg fast i.

Det samme gjelder i stor grad medier. Det er få opp gjennom verdenshistorien som har levde så trygd og godt som oss, men vi leser om krig, om politisk uro, om krimitalitet, osv. – og mens fattigdom og sult i verden faller drastisk har vi inntrykk av at det øker og finner stadig grunn til bekymring. For avisen som skriver, «Vi er trygge og har det godt» risikerer at ingen vil lese den i morgen. Bekymring og frykt holder medier relevante.

Men jo mer vi vet, jo mer finner vi ut at vi ikke vet. Og jo mer kontroll vi har på tilværelsen, jo flere aspekter oppdager vi at vi ikke kan kontrollere. Men Gud har kontroll. Han styrer politikken (Ordsp. 21:1), han passer på oss i hverdagen (Matt 6:25-34, Rom 8:28-39), og selv dyrene passer han på (Sal 104:20-22). Så vi har ingen grunn til bekymring – som Jesus sier, bekymring er for hedningene som ikke har satt sin lit til sin himmelske Far.

Bekymring er ikke bare unødvendig – det er synd. En tiåring som dag etter dag har sett at foreldrene gir ham mat men som snakker med alle han møter om hvor bekymret han er for at han ikke skal få mat i morgen – hva vil folk tro om foreldrene hans? Hva sier det om vår himmelske Far om vi er bekymret for mat og klær, for krig og fred, for fødsel og helse? Jeg har full visshet om at Gud tar vare på oss i alt. Det betyr ikke at jeg vet at Gud vil gi meg alt jeg ønsker, men alt som er godt for meg, kona og jenta vår. Kanskje jeg dør i morgen? Kanskje kona og barnet mitt dør i morgen? Kanskje kone og/eller barn blir kronisk og alvorlig syke. Kanskje huset brenner ned mens vi er på sykehuset? Jeg vet ikke – og jeg trenger ikke vite det. Jeg har ikke kontroll på alt, og godt er det! Men jeg vet at Gud som har kontrollen gjør alt for mitt beste, og at målet med livet mitt ikke er å ha det bra, men å tjene Gud. Og om titusen år vil jeg ikke plages av lidelsen jeg opplevde jo jorda, men glede meg i alt jeg fikk gjøre for å tjene Gud.

I usikkerheten lærer vi å stole på Gud, og glede oss til å se hvordan han velsigner oss så vi kan bli mer kjent med ham og tjene ham bedre. Vi blir fristet til bekymring, men ved Guds nåde har vi ikke bekymret oss. For Gud har vært overveldende god mot oss på alle måter hittil, og det hersker ingen tvil om at han vil passe på oss videre.

Profeten Elia fikk beskjed av Gud om å vente ved en bekk. Og der ventet han. Han fikk mat av fugler og drakk av bekken. Men bekken tørket etter hvert ut. Den ble mindre og mindre. Men Elia visste at Gud som hadde sagt, «bli der», ville passe på ham. Så ble bekken en stripe med våt jord, og så tørket den helt ut. Men fortsatt intet ord fra Gud. Og Elia ble der likevel, for han stolte på at Gud som hadde sagt, «bli der», ville passe på ham. Og så, etter bekken var helt tørr, kom et ord fra Gud. Han prøver oss så vi kan se vår egen svakhet og bekjempe enhver bekymring for å stole mer på ham. Og slik lærer vi å kjenne ham i hverdagen og stole mer på ham.